PANSER er en sammenkomst og en kollisjon mellom fire skeive individer – et verk som går til angrep på den heterofile, markant eksemplariske mannen og hvordan han avgrenser de skeives spillerom.
Forestillingen utfordrer det heterofile mannsidealets estetikk og tilhørende sosiale kultur, og spekulerer i en virkelighet der skeive ikke er underlagt den fremmedgjørende og restriktive logikken som følger med dette idealet. Aktørene på scenen skaper et rom på sine egne premisser, nærmere et ulmende trykk der skam og moral skrelles av. Kan de med dette temperamentet konfrontere tilskuerne med deres egne forventninger til utøvernes kjønnede kropper?
PANSER leker i gapet mellom smerte og trøst, det kjølige og det varme, og søker å formidle en dybde av skeivhet og fellesskap fremfor å be om aksept og forståelse.
«Gjennom dansernes sårbarhet blir forestillingen poetisk samtidig som de erotiske assosiasjonene er åpenbare. Det er godt gjort å balansere sømløst mellom kontrasterende uttrykk på denne måten. Til slutt stavrer danserne ut av scenerommet mens de balanserer på hverandres kropper, som en umedgjørlig variant av Vigelands monolitt.»
Som dansekunstner er Jonathan Ibsen opptatt av den samtidsaktuelle kroppen og hvordan den kan fungere som et kommunikativt instrument for å konfrontere, utfordre og skape dialog. I arbeidene sine ønsker han å kontekstualisere problemstillinger knyttet til sosialt konstruerte normer og forståelser. Fredrik Petrov jobber med tverrkunstneriske prosjekter der det kunstneriske uttrykket oppstår i sammensmeltingen av dans, musikk og teater. Risiko og begrensning, autentisitet versus bedrageri er konsepter som står sentralt i hans kunstneriske praksis.
